De mystiske hjerteslagene
Forord Silverin Jenata, en sensitiv designer og syerske, kjenner hjertet banke kraftigere, og varmen stiger opp i kinnene mens hun ser på kunden sin. Men han forsikrer henne om at han er kommet riktig. Da hun tar farvel med ham når han reiser avgårde med middelalderdrakten, kjenner hun et dypt savn av noe hun ikke klarer å defnere hva er. Alt tar en ny vending da hun plutselig er på vei til London sammen med sin nye karismatiske venninne Vigdis. Som stedfortreder for Vigdis venninne, får Silverin en ny sjanse til å oppleve metropolen for å delta på et seminar om Åndelig alkymi. Der blir hun kjent med den irriterende kjekke Aleksander Holmen. En svært sårbar Silverin blir dratt inn i en spirituell og fysisk reise gjennom to tidligere reinkarnasjoner som bringer henne tilbake til Sycharth Castle... en middelalderborg i Wales, og den hellige byen Jerusalem. Universets plan sørger for at de som skal møtes, møtes når Silverins intuitive kunnskap feier bena vekk under den skjulte Ordenen The Bright Ninth. Men, fordi Ordenen rett og slett ikke kan la være, utfordres de til å forene fortid og nåtid og se at en ridder har kommet til dem i form av en kvinne.
Men... tør de, eller er det for tidlig?
Året 1242 Sycharth i Wales
Blodrødt på hvitt
Det var rukket å bli høst da lille David Owain Nevitt ble født. Maryet, David sin fem år eldre søster, kom inn i den lille hallen hvor det gnistret og spraket i bålet i den sotdekte peisen. I hånden bar hun en rød rose ifra en rosebusk som fortsatt bar blomster, selv om høstens kjølige vind lekte rundt borgveggene. Tornene på stilken var kraftige og fryktelig spisse.
…….hun snudde seg og vinket til moren, og lukket døren stille bak seg. Lady Mary Jeanette Nevitt, så ned på den spesielle blodflekken, og studerte den inngående.
«Merkelig... det ser ut som en stjerne med et kors.» Hun flyttet blikket tilbake til babyen sin, og hvisket inn i øret hans...
«Det er nok noe spesielt ved deg, min elskede sønn.»
Nåtid
Kvinnen som var litt annerledes, stod så nær innsjøen som mulig uten å bli våt på føttene av bølgene, og var ikledd en ankelsid turkis linkjole med volanger bak. Volangene lekte i vinden, mens hendene hennes var løftet oppover med håndflatene vendt mot himmelen. En grå ullcape som rakk henne ned til lårene, hang rundt skuldrene hennes og lekte sammen med volangene i kjolen.
Jerusalem
På den tiden da Jesus vandret på jorden
Hun stod i skyggen under Oliventreet, med hodet hvilende inntil trestammen. Hun trengte så sårt litt tid for seg selv. En sval vind strøk over kinnet hennes denne tidlige morgenen. Hun var kledd i en gråbeige fotsid tunika, med et lysebrunt sjal rundt hodet og skuldrene. Sjalet hun hadde drapert rundt seg som en lang kappe, dekket det lange mørke bølgende håret som rakk nesten til livet når det hang fritt nedover ryggen.
Hun gledet seg til å vandre med Ham i dag. Dette var den tredje dagen, og hun var en kvinne.
Nåtid
Silverin stod fortsatt litt i sine egne tanker da Vigdis dyttet til henne i siden.
«Her kommer Aleksander.»
Silverin snudde seg vekk fra de små gruppene nedenfor trappen og så rett inn i et ansikt hun straks dro kjensel på. Der stod den mannen hun hadde sett sittende i den dype skinnstolen og som hadde blitt stående å se på henne den spesielle dagen på Deichmanske bibliotek i Oslo.
Han stanset rett foran dem og så alvorlig på Silverin. Uten å fortrekke en mine snudde han seg til søsteren. «Kjære søster... så godt å se deg her. Men hvem er det du har med deg, og hvor er venninnen din?»
Hvor hadde hun vært?
Silverin gjenopplevde slagmarken i bilen, akkurat nå!
Med lukkede øyne hvisket hun ut i vinden: «Kjære Sycharth... har jeg kommet hjem?»
Vinden drev over det flate toppartiet. Silverins øyne stirret vidt oppsperret mot himmelen. De mørke skyene, ble splittet av et sterkt lys som strålte ned mot henne med blendende sterke stråler. Og selv om lyset var i sterk kontrast til de mørke skyene, klarte hun ikke å lukke dem, men fortsatte å stirre opp i himmelen.
«Har jeg kommet hjem?» ropte hun, mens hun fortsatt ble holdt nede på gressbakken.